Hvorfor skal jeg kastrere?

Skal man, eller skal man ikke, kastrere hund og katt?

Som dyreeier skal man ta stilling til mye på vegne av sine firbeinte. Og én av de største og viktigste beslutningene man gjør; skal dyret kastreres eller ei?

Man ønsker å gjøre det beste for dyret sitt. Men kanskje tviler du, siden du har hørt at det lønner seg å få et kull med kattunger før kastrering av hunnkatten, eller fordi far har litt problemer med å godta at Gråpus skal måtte miste ballene? 

Hunder og katter vurderes ulikt

Det er ikke bare aksept for å kastrere katter, tvert imot oppfordres det til dette. Ellers hadde bestanden av katter vokst ut av kontroll, med store dyrevelferdsmessige konsekvenser. Men hva med hannhunden som blir stresset når nabotispen har løpetid. Burde ikke den da kunne kastreres?

Norge har en streng dyrevelferdslov. Det er i hovedsak ikke lov å operere bort kroppsdeler på dyr uten at det er begrunnet i dyrets helse. Dette er det gode grunner til. Denne bestemmelsen sikrer at det blant annet ikke utføres kupering av haler på hunder i Norge. Dyr har en egenverdi, og dyreeiere kan ikke bestemme seg for å kirurgisk endre dem etter sine egne preferanser.

Det er ikke kun opp til eier

Når det gjelder kastrering, er dette imidlertid tillatt hvis det er begrunnet i enten helse, dyrevelferd eller «andre særlige grunner».  Disse unntakene sikrer at katter og andre dyr, som blant annet hest og gris, kan kastreres.

I mange andre land kastreres både tisper- og hannhunder rutinemessig, uten annen årsak enn at eier ønsker dette. I Norge holder dette ikke som begrunnelse.  Har du altså en hannhund som er slitsom under løpetiden til tispen i huset, så er ikke det god nok grunn til å kastrere.  Selv om det er upraktisk for eier, vil normal adferd knyttet til løpetid som regel være noe en må regne med som hundeeier. Blir en hormonell adferd derimot såpass ekstrem at det går ut over dyrevelferden, er det en annen sak. Da kan kastrering være innenfor lovverket.  Tisper kastreres hovedsakelig når det er av medisinske årsaker, som for eksempel livmorbetennelse. Er du i tvil om det kan være aktuelt for deg å kastrere hunden, så bør du diskutere dette med dyrlegen din.

Endring i adferd

Vurderer du å kastrere hannhunden din, bør du også være sikker i din sak om at dette er lurt for akkurat din hund. Siden inngrepet er irreversibelt, så hjelper det lite å angre seg. For en del hunder kan testosteronet gi dem selvtilliten de ellers har lite av.  Eiere som opplever at hunden har adferdsproblemer på grunn av det de vurderer som «dominans», kan fort tro at kastrering vil være en «quick fix». Fjerner du testosteronet, kan du likevel ende opp med andre og verre adferdsproblemer, som følge av økt usikkerhet. Dette er årsaken til at det sjelden er en god løsning å kastrere en hannhund som er usikker eller nervøs, for å løse et adferdsproblem. Mange hunder som reagerer med aggresjon i stressede situasjoner, kan gjøre dette på grunn av en underliggende nervøsitet eller usikkerhet. Uten testosteron kan denne adferden forverre seg. Derfor er det lurt å ta en grundig samtale med dyrlegen om dette før kastrering.

Er det aktuelt å kastrere, vil du ofte rådes til å prøve kjemisk kastrering først. Dette er et implantat som settes under huden på lignende måte som ved vaksinering. Den kjemiske effekten går ut etter en viss tid, som regel etter omtrent et halvt til ett år. Da kan du først ha fått testet ut hvordan hunden din vil fungere som «kastrat».

Katter i tusener

Hvis frittgående katter får styre formeringen selv, blir det raskt mange kattunger.  En hann og en hunnkatt kan være opphav til mange tusen katter i løpet av deres levetid. En hunnkatt får som regel to kull kattunger årlig, men de kan få opptil hele seks kull i året. I hvert kull vil det ofte være 3-8 kattunger, noe avhengig av alder på kattemor. Det er derfor ikke uvanlig at en hunnkatt blir mor til et tosifret antall kattunger årlig. Kattungene kan igjen bli kjønnsmodne før de blir et halvt år gamle, og dette er et solid grunnlag for en kraftig eksponentiell vekst hvis man lar kattene formere seg som de selv ønsker. Dyrebeskyttelsen Norge anslår at det er flere tusen hjemløse katter i Norge. 

Lidelse og sykdom

Dersom det først er flere ukastrerte katter i et område, så kan det fort bli et vedvarende problem med et stadig voksende antall syke og eierløse katter. Selv i områder hvor dyreorganisasjoner tar ansvar og jevnt fanger inn, kastrerer og omplasserer katter. Slike situasjoner gir mye lidelse for dyrene, siden smittsomme sykdommer sprer seg raskt blant eierløse og ukastrerte dyr som ingen følger opp. Helseproblemer hos disse kattene er en konsekvens av et liv levd i et krevende miljø blant mange uvaksinerte katter med stort smittepress.

Som dyrlege er det ikke ukjent å møte på svekkede, eierløse dyr som ingen tar inn om vinteren. Disse gjemmer seg bort og deretter fryser halvt (eller helt) i hjel før noen finner dem. Kattene kan komme inn på klinikken, stivfrosne og apatiske, og bærer preg av et hardt liv med sykdom og feilernæring. Ofte er de stinne av innvollsorm. Mange av disse kattene er det ikke mulig å redde. Andre katter blir fanget inn og reddet av frivillige dyreorganisasjoner som bruker masse tid og ressurser på å venne de sky kattene til håndtering og et nytt liv. Dessverre må organisasjonene bruke sårt tiltrengte kroner på behandling av sykdom som kan kreve langvarig oppfølging og kostbar diagnostisering. Mye av dette kunne enkelt vært unngått dersom kattene i området hadde vært kastrert i utgangspunktet.

Hva med denne «steriliseringen»?

Når dyret ditt kastreres kirurgisk, så fjernes reproduksjonsorganene, og kjønnsdriften og hormonadferden forsvinner. På hanndyret fjernes testiklene, og på hunndyret fjernes eggstokker, og som regel også livmor. Mange sier at hunndyr «steriliseres». Dette er ikke riktig begrep siden en «sterilisering» ikke fjerner reproduksjonsorganene, men kun gjør dyret «sterilt».  Ved en sterilisering vil dyrlegen kun kutte eller binde over eggledere og sædledere, for at dyret ikke skal være fruktbart. Dette er ikke et vanlig inngrep å gjøre, så selv om du skulle bruke feil begrep og be om at dyret «steriliseres» på dyreklinikken, så kan du være sikker på at det er en kastrering de kommer til å gjøre.

Forebygg kreft

For noen år siden, var det mer vanlig å gi katter p-piller. Dette blir sjelden anbefalt lenger, siden langvarig bruk av p-piller øker risikoen for alvorlige bivirkninger som jursvulster og kreft, i tillegg til livmorbetennelse og diabetes. Det er heller ikke en like sikker prevensjon, siden katten kan kaste opp pillen uten at eier får dette med seg.

Tidligere har det blitt sagt at hunnkatten skulle få ett kull før den ble kastrert. Dette har man også gått bort fra. Tvert imot så vil det være lurt å kastrere katten før første løpetid, siden det har vist seg å kunne redusere risikoen for jursvulster og kreft. Kastrerer du hannkatten din, reduserer du også risikoen for helseproblemer, ettersom kjønnsdriften hos ukastrerte katter kan gi dem både frustrasjon og problemer. De kan etablere markeringsadferd, og havne i slåsskamper hvor de kan pådra seg både skader og smittsom sykdom gjennom bittsår. De kan også vandre langt hjemmefra, og ikke alltid finne veien tilbake igjen.

Hva er ulempene

Når kjønnsdriften er borte, kan spesielt hannkatter bli mer bedagelige og lettere overvektige. De er også mer utsatt for problemer med urinveiene, og det er derfor viktig å gi katten din fôr som er beregnet på kastrerte katter, som vil forebygge dette.

Når kastrere

Når katten din nærmer seg første løpetid, er det viktig at du kastrerer tidsnok, slik at du ikke ender opp med et kull du ikke ønsker. Er katten din rundt 4 måneder gammel, er det på tide å ta kontakt med dyrlegen din, for å avtale om det er på tide å kastrere. Da vil du ofte bli spurt om hvor mye katten veier, før det gjøres en vurdering for om katten er klar til kastrering.  En kastrering gjøres mens dyret sover, og de får smertelindring de neste dagene. Etter få dager er de som regel i fin form igjen. Kastreringen av hanndyrene er et enda mindre inngrep enn for hunnkatten. Hannkattene kommer seg derfor ofte svært raskt. Far kan trøstes med at Gråpus vil leve godt som kastrert, og sannsynligvis med en god del mindre frustrasjon enn før.

Er det aktuelt med kastrering av hannkatt, eller kjemisk kastrering av hund, kan Korset Dyredoktor være til hjelp.

Ta kontakt