Hvordan se at dyret ditt har det vondt

Illustrasjon fra felinegrimasescale.com

Du kan lære mye ved å vurdere ansiktsuttrykket til dyret ditt.

Det er ikke alltid like lett å se om dyrene har det vondt. Når du kjenner dyret ditt godt, legger du merke til om det er endret adferd på noe vis. Noen ganger kan den endrede adferden være tegn på smerte.

              I enkelte tilfeller kan det være greit å ha et systematisk forhold til hva kroppsspråket forteller deg. Er det tegn til smerte av ukjent grunn, bør du ta en tur til dyrlegen for å finne ut hva som kan være årsaken. Mange dyr kan oppføre seg noe annerledes inne på klinikk, da de blir påvirket av de andre dyrene, luktene og miljøet. Stresset i situasjonen kan gjøre at de ikke uttrykker smerte eller ubehag på samme måte som hjemme. Da kan det være nyttig å beskrive for dyrlegen hva den endrede adferden hjemme består av, eller få dyrlegen på besøk hjem for å kunne vurdere adferden i dyrets vante omgivelser.

              Har du for eksempel et nyoperert kjæledyr, og du ser etter tegn til behov for mer smertelindring (hør med dyrlegen før du endrer dosering), er det praktisk å ha en systematisk tilnærming til hvordan dyrene forteller oss dette.

Skalering på klinikk

Det har blitt forsket på hvordan forskjellige dyrearter uttrykker smerte og ubehag. Det finnes skalaer som har benyttet seg av denne forskningen for å gradere uttrykk hos dyrearter som viser tegn på smerte og ubehag. Dyr som er innlagt på dyresykehus med akutt smerte etter inngrep vil typisk bli gradert etter en skala hvor man vurderer hvordan de oppfører seg på flere områder; om de er urolige eller stresset, om de faller til ro, om de er opptatt av sår eller skader, hvordan lyder de lager, om de er villige til å bevege seg, hvordan de reagerer på håndtering i sårområdet, og generelt om de virker fornøyde og komfortable. Ut fra gradering av hvert punkt, regnes det ut en totalkarakter som er med på å bestemme om det skal gjøres endring i smertelindringen.

Tyd ansiktsuttrykket til dyret ditt

Selv om de fleste eiere i løpet av hverdagen ubevisst vurderer mange av de samme punktene når de er sammen med dyret sitt, kan denne graderingen være noe omfattende og vanskelig å forholde seg til. Derimot så finnes det et noe enklere og konkret skaleringssystem hos en rekke dyrearter, som også kan hjelpe eiere til å vurdere adferden. Dette er såkalt «grimace scaling» eller «pain face scaling», hvor man vurderer ansiktsuttrykket.

Det som er fint med gradering basert på ansiktsuttrykk, er at det kan gjøres raskere, og i større grad fanger opp reaksjonen i øyeblikket. Dette kan være nyttig for å vurdere dyr som har forbigående smerter. Det kan også hjelpe dyreeier med å forstå dyret sitt bedre, og kanskje også sette i sammenheng hva som gir smerte eller ubehag. Dette er en gradering som er varierende for forskjellige arter, men som brukes både på en rekke smådyr og hest. Det er utarbeidet skala for rotter, mus, kanin, katt, ilder, sel, hest, sau, gris og storfe, men ikke hund. Hunder viser i større grad smerte med et mer utstrakt, aktivt kroppsspråk, og er derfor lettere å tyde ut fra en generell observasjon av adferd.

Hestens smerteuttrykk

En hest som har det vondt, kan vise dette i ansiktsuttrykket. Dersom den viser flere tegn samtidig, og jo tydeligere tegnene er, er det uttrykk for sterkere smerte. For å vurdere om Blakken viser tegn på smerte, kan man vurdere øyne, ører, mule, nesebor og ansiktsmuskulatur.  Øynene vil fremstå trekantete, på grunn av at muskulaturen rundt øyne er anspente. Ørene vil henge lavere enn ellers, være dreid ut til siden og kan være asymmetriske. Ansiktsmuskulaturen er generelt anspent, og mulen blir også mer kantete enn vanlig, på grunn av dette. Neseborene er også mer kantete, og utvidede. Hestens generelle ansiktsuttrykk vil fremstå mer «plaget» enn det normale, friske oppmerksomme uttrykket.

Kattens smertespråk

Det kan til tider være utfordrende å fange opp kattens smerteuttrykk. Som regel er smertetegn mer subtile enn hos for eksempel hunder. Katten kan bli mer stille og tilbaketrukken. Derfor er det nyttig å kunne tyde katters ansiktsuttrykk.

              Mens en normal og fornøyd katt vil ha åpne og runde øyne, vil øynene være delvis lukket eller sammenknepet når Pus er smertepreget. Ørene vil normalt stikke rett opp og fremover, men den smertepregede katten vil ha ører som henger mer ned og peker ut til sidene. Snutepartiet er mer anspent enn vanlig, og kan få en mer oval form (rund form hos fornøyd katt) ved sterk smerte. Vanligvis er værhårene løse og kurvet nedover. En katt som har et smertepåvirket ansiktsuttrykk, vil ha rettere værhår. Hodeposisjonen er også senket hos en smertepreget katt.

Hvordan vurdere kaninen din

Kaniner er et annet dyr som kan være spesielt vanskelig å tyde. Da kaninen er et byttedyr, er det fra naturens side viktig for deres overlevelse å skjule smerte og svakhet. Det gjør det ekstra utfordrende for dyreeiere å fange opp når kaninen ikke har det bra. Dette gjør at kaninen i større grad enn mange andre dyr, blir svært dårlige før de tas med til dyrlegen. Ved å kjenne til de subtile smertetegnene for kanin, kan du lettere fange opp når noe er galt.

              I likhet med hos hest og katt, kan man vurdere øynene om det er tegn til smerte. Her skal øynene også være åpne og runde hos Kalle Kanin. Den smertefulle kaninen vil ha delvis lukkede eller sammenknepede øyne. Værhårene blir stivere, og trekker seg mer unna ansiktet. Ved uttalt smerte, henger de nedover. Kinnene har ikke lenger en rund kurve, men får en flatere form. De kan også se innsunkne ut ved sterk smerte. Neseborene har vanligvis en U-form når man ser på de forfra. Ved smertepåkjenning, vil disse få en V-form, og nesetippen er lavere mot haken. Ørene til kaninene er aktive i kroppsspråket, og her kan ørene også være talende. Vanligvis er kaninører rotert framover mot lyd. En smertepåvirket kanin vil ha ører som roteres bakover, og som holdes bakover, tettere inntil kroppen, eller inntil sidene. Ørene foldes også mer, slik at de ikke lenger er like åpne, men ser mer ut som sylindre.

Mus og rotte

Hos mus og rotte viser også kniping av øyne og ørers posisjon tegn på smerte. Det blir større avstand mellom ører, og ørene får en mindre rund, og skarpere form. Værhårene mister sin nedover bøyning. De holdes derimot tettere sammen, og får en posisjon bakover langsmed kinnene. De kan også stikke framover og rett ut hos mus. Rotter har mange av de samme tegnene som mus, men de er ikke helt like. Mikke Mus kan få utbuling av kinn og neserygg, med vertikale rynker på siden av nesen, når de har smertegrimaser. Rotter får derimot en avflating av neserygg og kinn, og kinnene kan se innsunkne ut ved sterk smerte.

Trives kjæledyret ditt godt, og det ikke er noe som gjør deg bekymret, er det ikke noen grunn til å benytte grimace scaling som et fast verktøy i hverdagen. Men det kan være nyttig kjenne til hva som er normale uttrykk, og hva som tyder på smerte. Og test gjerne dette ut på dyret ditt, når alt er i orden, for å gjøre deg bevisst på hva som er normalt uttrykk. Hvis du begynner å kjenne på en bekymring for at noe ikke helt stemmer, så kan det da være enklere å bruke dette verktøyet for å identifisere tegn på smerte. På den måten kan du kanskje raskere fange opp et problem. Hos byttedyr som aktivt skjuler smerte, kan dette gjøre den store forskjellen for om dyret raskt kan bli frisk igjen ved behandling, eller om sykdommen eller skaden rekker å utvikle seg til en mer alvorlig tilstand.

Øv på å identifisere smerte hos dyret ditt

·       Se på felinegrimacescale.com for katt. Der er det også mulig å laste ned en gratis app hvor du kan gradere katten din etter disse kriteriene.

·       På langthestliv.no/pain-face kan du se bilder og teste deg selv om du klarer å identifisere smerte hos hest

·       nc3rs.org.uk har nedlastbare plansjer for «grimace scales» for mus, rotte og kanin

·       Ønsker du å se bilder for hvordan forskjellige dyrearter ser ut når de er smertepåvirket, kan du søke på «grimace scaling» eller «pain face» og arten du er interessert i.

Ta kontakt med Korset Dyredoktor