Bør jeg la hunden slikke meg i fjeset?

Er det myte eller fakta at det er farlig å bli slikket i ansiktet av en hund?

Dette er et spørsmål som mange hundeelskere på et eller annet tidspunkt har lurt på. For det er jo så koselig når en myk og god firbeint venn tydelig viser at den setter pris på deg. Mens noen hunder begrenser seg til en slikk på haka, så synes andre hunder at deres beste venn - og egentlig alle perifere venner- bør grundig rundsleikes i hele fjeset. Helst vil de aller ivrigste slikke på tenner og inni munnen, hvis de ser sitt snitt til det. Og kan da dette være så lurt?

Slikking som språk

Hunden bruker slikking som en del av språket sitt, og dette må tolkes sammen med kroppsspråket ellers. Slikking i ansiktet er ofte et tegn på sosialisering og hengivenhet, og andre ganger kan det være et tegn på underkastelse eller rett og slett at hunden benytter muligheten til å slikke i seg smaken etter siste måltid. Slikking kan i enkelte tilfeller også være uttrykk for engstelse, i likhet med gjesping, men da vil man som regel forstå dette ut fra kroppsspråket og situasjonen.

Urent, og hva så?

Hunden bruker munnen aktivt når de utforsker verden. Enten det er til å spise mat, søppel, bære på ting de finner på bakken, slikke opp diverse søl, eller til å tygge og spise mindre delikate ting som kanskje en gang har vært mat, eller kanskje ikke. Så munnen til en hund kan i liten grad regnes til å være ren, slik vi mennesker vurderer renhet. I tillegg så bruker hunden munnen til å kommunisere med oss, både gjennom lyd og ved å slikke oss.

 Når hunden slikker oss, blir vi som regel slikket på huden vår. Det er sjelden et problem. Vi får urene ting på huden vår hele tiden. Huden vår er en effektiv barriere mot det aller meste, så lenge den er intakt. Vasker vi oss, så vil også dette forsvinne.  Og er det kun slik at hundemunnen er uren, så er det heller ikke problematisk. Det er ikke noe problem at vi ikke er rene hele tiden. Selv om noen personer sikkert kan mene at det er «ekkelt». Det er først når hunden overfører sykdomsfremkallende mikroorganismer til oss, at det kan bli problematisk.

Flere faktorer må til for å gi sykdom

Det er en liten teoretisk mulighet for å bli syk av at Fido gir deg en hengiven vask. Men for at dette skal føre til sykdom, så må flere ting klaffe i negativ forstand. Hunden må først ha noe i munnen som kan gjøre deg syk. Det kan være at den selv har blitt infisert av noe som kan overføres til mennesker (det kan være virus, parasitter eller bakterier). I enkelte tilfeller kan også bakterier som normalt er i munnen, gi sykdom. Mennesket må også være mottakelig for sykdommen. Den må altså kunne overføres på tvers av arter, det som kalles en zoonose. Normalt sett er de færreste av mikroorganismene i hundemunnen en reell fare for oss.

Vi må også bli utsatt for disse på en slik måte, at de kan infisere kroppen. Derfor holder det ikke å få spytt på intakt hud. Hvis man får mye spytt i fjeset, som deretter blir gnidd inn i munnen eller på slimhinner i øyne eller nese, så har man imidlertid en inngangsport til kroppen. Har du sår, skraper eller eksem, så kan du også risikere at disse blir infisert. Det er derfor større risiko for å få overført sykdom dersom du har en hund som liker å «nusse», eller slikke på lepper og munn, framfor en som slikker litt i ansiktet eller på ørene.

Dersom hunden din er syk, for eksempel med diaré, er det lurt å være ekstra påpasselig med hygienen. Hvis din firbeinte kaster opp eller slikker seg bak, så kan de også ha smitte i munnen når de slikker oss. Er dette en sykdom som kan overføres til mennesker, som salmonellabakterier, så kan du bli smittet ved at dette ender opp i munnen din.

Pass bedre på hvis dårlig immunforsvar

Nå er det slik at hunder selvfølgelig har bakterier i munnen (det har for så vidt vi også). Disse gir ikke nødvendigvis oss sykdom. Men for utsatte grupper med nedsatt immunforsvar, de minste barna og eldre mennesker, så kan enkelte bakterier gi sykdom, selv om de sjelden er et problem for de fleste andre. Har man nedsatt immunforsvar, bør man derfor være mer forsiktig med å utsette seg for rundslikking fra hunder. Også fordi sykdom hos dem med nedsatt immunforsvar kan bli mer alvorlig enn hos andre.

Dersom man møter på fremmede hunder fra utlandet, er det grunn til å være desto mer forsiktig, siden disse hundene kan ha andre sykdommer og resistente bakterier som du da utsetter deg for. Ved utenlandsreise til land med fare for rabiessmitte, bør du ha i bakhodet at denne dødelige sykdommen smitter via hundespytt. Da er det slettes ikke lurt å ha koseseanser med fremmede hunder.

Hva synes du er okay?

Hvis vi blir syke, så har vi som regel blitt smittet fra andre mennesker, og ikke fra hunden vår. Det er i utgangspunktet ikke noen stor fare for å bli syk av smitte fra en norsk, frisk hund. Dyrehelsen i Norge er god, og det er ikke mange sykdommer dyreeiere trenger å frykte.

Uten at vi tenker over det, utsetter vi oss selv for mange situasjoner i hverdagen hvor man potensielt kan bli utsatt for sykdom. Og slik skal det være. Vi bor ikke i en steril boble. Å bli slikket av hunden sin, er ikke kun en mulighet for smitte, men er også en måte man sosialiserer og knytter bånd med hunden. Derfor synes mange dette er en fin del av det å være sammen med hunder.  Så er det selvfølgelig mulig å avlære hunden at den stadig skal slikke i fjeset, og heller dele annen positiv adferd sammen, for de som ønsker det. Dette gjøres i så fall ikke med korreks, men heller ved å understøtte annen ønskelig adferd.

Hygienegrep kan gjøre mye

Du kan også enkelt ta noen grep for å bedre hygienen i disse situasjonene. Har man fått en svært fuktig vask i hele fjeset, er det lurt å vaske av seg etterpå, for å unngå å få spytt fra Fido i munnen. Her følger du den samme begrunnelsen for hvorfor vi vasker hendene før vi spiser. Vi ønsker ikke å få alt mulig inn i munnen vår, nettopp for å begrense risiko for sykdom. Har du en hund som putter mye ekkelt i munnen, kan det være best å begrense slikking i fjeset, og i det minste prøve å unngå at hunden slikker direkte på munnen.

Andre mener det er viktig å kunne «nusse» hunden sin, og tenker at det er viktigere enn risikoen for mulig smitte dette gir. Det blir som i de fleste andre områder i livet; her må vi veie for og imot opp mot hverandre. Og så kan vi huske på at vi i de aller fleste tilfeller tåler en uren, men lykkelig og glad, hundemunn.